Mitt livs første blogginnlegg!!

Da var det tid for å begynne å blogge. Det er kun 1 (!!!) måned og 2 dager igjen til jeg drar til USA!!! Jeg gleder meg, men jeg gruer meg selvfølgelig også. Hvem møter jeg på, hvordan blir det, blir det vellykket, alt dette er spørsmål som faller gjennom hodet mitt HELE tiden. Selvfølgelig gruer jeg meg litt, jeg skal jo forlate mine kjære og mitt liv her på Lillehammer. Men er et verdt det? Det får vi håpe på!!

Helt siden min kjære søster dro på utveksling for 5 år siden, har jeg også villet dra. Det hørtes så spennende ut når jeg og familien snakket med henne på telefonen og hørte om livet hennes der. Det var rart å ha en søster borte et helt år, spesielt når det ikke gikk ann å få tak i henne på telefon eller på msn hele tiden pågrunn av 8 (!!!) timer tidsforskjell.
Det var da jeg begynte å lese blogger fra de som er ett år eldre enn meg at jeg VIRKELIG ville det. Det hørtes SÅ UTROLIG morsomt og lærerikt ut. Ikke nok med at du får venner fra rundt om i hele verden, så lærer du utrolig mye om deg selv, og blir veldig selvstendig. Jeg har fulgt mange blogger dette året, spesielt bloggen til Kristiane (kristianeh.blogspot.com) og Marie (maryeah.blogspot.com). Etter hvert fant jeg også andre blogger (sarahmaridal.blogspot.com, annatronstad.blogg.no, hannaiusa.blogg.no og mange flere) som reflekterte godt over hvordan det var å bo i USA, et fremmed land. Sjekk ut disse bloggene, de er utrolig bra blogger.

Jeg nevnte det flere ganger til mine foreldre at jeg ville dra på utveksling til USA, men de syntes ikke så mye om det. De sa at det var mitt valg, men at de ikke syntes jeg skulle gjøre det. Jeg hadde det godt her i Norge og på Lillehammer, så hvorfor skulle jeg gjøre det?
Etter mange samtaler med min kjære søster, Sirvej, som allerede har vært utvekslingsstudent og mine foreldre bestemte jeg meg for å søke. Søstra mi dro med EF, så jeg valgte dem, jeg også. Det var 27. November 2008 jeg søkte, og kort tid senere fikk jeg mail om å komme på intervju på Hamar 6. Desember. Jeg fikk noen papirer jeg skulle fylle inn før intervjuet. Jeg var spent og litt nervøs før intervjuet. Det var jeg og 2 andre som var der. Det tok ikke lange tiden. Jeg snakket alene med hun dama som hadde kommet fra EF, hun spurte meg om hvordan jeg hadde det, og forskjellige ting. Jeg måtte snakke litt på engelsk også for at hun skulle se at jeg kom til å klare meg i USA. Etter praten med henne skulle jeg skrive et kort brev til vertsfamilien jeg kom til å få. Det var hele intervjuet, tok ca 45 minutter.
Så var det bare å komme hjem og vente på svar. Og svaret kom 12. Desember. ”Kjære Sahar! Vi har gleden av å meddele at du har blitt akseptert på vårt program…” sto det. Skal si jeg var glad! Jeg skulle faktisk til USA, men skulle tro det? Etter dette var det en hel haug med papirer jeg skulle fylle inn og sende tilbake fortest mulig.
Familie fikk jeg 18. Mars 2009. Jeg skulle til Colorado, til fjellstatene. Jeg fikk vite at jeg skulle til ei dame som bodde alene med to hunder og en katt, men det skulle være en utvekslingsstudent til der. Ei jente fra Korea. Jeg ble glad når jeg fikk vite at jeg hadde med meg en til. Jeg sendte mail og fikk svar. Jeg fikk også bilder. Jeg sendte mail til områderepresentanten min også. Alle virket kjempehyggelige. Jeg sendte mail til hun andre utvekslingsstudenten også.

Så var det tid for orienteringsmøte på Hamar 14. Mai. Det var mye info, men jeg visste om det meste fra før av. Jeg fikk møte mange som skulle på utveksling. Heldigvis kjente jeg Nina, som også skal på utveksling, men ellers kjente jeg ingen. Vi fikk en kul bag, som alle skal ha med på Gardermoen når vi drar, slik at vi skal kjenne igjen hverandre.

Akkurat nå er det eneste som er igjen visum. Jeg har igjen å dra til ambassaden i Oslo for å få visum, og dette skal jeg gjøre på mandag, 22. Juni. Gruer meg litt, for jeg har hørt at man må sitte og vente EN GOD STUND.

Avreise blir 18/19 juli for min del, for jeg skal på language and culture camp som varer i 2 uker for jeg drar til familien min. Campen er en forberedelse for de som vil. Jeg ville :)

Så akkurat nå sitter jeg bare og venter på at dagen skal komme. Den dagen når jeg står på Gardermoen med tårer i øynene og egentlig ikke vil dra fra mine kjære. Men før den tid skal jeg nyte hvert eneste øyeblikk som er igjen av tiden her i Norge. Jeg skal jobbe, og nyte ferien så godt jeg kan. De siste ukene har vært DIGG på skolen. Hvem skulle tro at vi noen gang skulle si det om skolen? Jeg kom nemlig ikke opp i NOEN SOM HELST eksamen og jeg er lykkelig for det!

Så neste og siste skoledag er på torsdag :) Peace out, nå skal jeg på jobb…